Veien er lang, men verdifull.

Hei. Det er bare meg. 

Jeg er ei jente på noen år. Skrekkslagen og jeg tror jeg er stum. For jeg tror ingen hører hva jeg har å si. Jeg er ei ung dame på ca 14 år. Jeg er en filosof og dagdrømmer er min flukt. Jeg er ei ung dame nå på ca 18 år. Jeg er ute på fest så ofte jeg kan. Men når jeg drikker så skader jeg meg selv. For alt som gjør vondt tror jeg at jeg har fortjent. Nå er jeg 19. Og er i militæret. Det er min straff og flukt for å komme meg videre i livet. Nå er jeg mamma og 21 år. Nå har jeg andre som er avhengig av meg. De er min klippe i livet. Jeg er nå en voksen kvinne. Med fire barn.  To er unge voksne og to er fortsatt barn. På venstre skulder har jeg skrevet inn et løfte til dem  som jeg alltid vil holde "always" og jeg gjør så godt jeg kan. Selv om det ikke er like lett å innfri alle deres ønsker. Jeg jobber nå i helsesektoren. Det er tungt på alle måter. Men der føler jeg meg nyttig. Og jeg kan være en av de som gjør dagen litt bedre for noen.. Jeg studerer rus og psykisk helse. Endelig snart ferdig med denne. Veien har vært frustrerende. Men jeg har lært meg selv å ikke gi opp. Og nå er jeg snart ferdig med dette. Ønsket å lære om psykisk helse. Og mer om meg selv. Drømmen min er å hjelpe andre med å ville se at livet er spennende og at de er unik og verdifull. Håper jeg en dag får jobbe med dette. Men jeg er litt redd jeg ikke er bra nok.. Stemmen min er ikke så sterk. Den har tendens til å liksom ikke eksistere. Men jeg er sterk. Og jeg gir ikke opp. Jeg har en hund. Tinka. Hun kjøpte jeg da jeg ble syk. Syk og syk.. Ryggen min sviktet meg.. D er noe dritt når hodet vil. Men kroppen sier stopp.. Måtte ut for å ikke havne helt utenfor. Måtte unngå å bli låst innenfor disse fire veggene og bli deprimert.. Derfor fikk jeg Tinka. Jeg forguder henne. Dette er meg da.. Bare meg. Jeg leter etter min mening med mitt liv. Så derfor er jeg her nå.. Kanskje er det dette? Det får bare tiden vise.. 

 

Ferie!! :) 

Always try your best. And remeber to do things you love now and then.... 

 

Nå har ferien starttet for mange. Noen reiser til Syden for å sikre seg sol og varme dager, kansje vil de sitte på stranden og kunne løpe ut i det passe varme vannet for å avkjøle seg litt, kjenne bølgene som slår mot bena og ta en svømmetur.,for så å komme tilbake til stranden og nyte en kald strawbwrry dekary.,eller noe annet deilig avkjølende. Kansje reiser de på familie tur, med barna sine., og sitter på stranden og lager sandslott, barna har på baderinger i sjøen der foreldrene lærer barna å svømme.Det er liv og latter, frem til barna sovner solkysset i  sengene sine ,i påvente  til en ny dag.. De voksne sitter kansje på balkongen og ser solen gå ned i havet.

Kansje noen har dratt til fjells. Med tur sko og full oppakning med telt og primus. I ngenting smaker så godt som brødskive  med brunost og en kopp te ute i naturen.. Noen er hjemme i ferien. Kansje har de satt opp trampoline og kjøpt inn noen aktivitets leker og et lite basseng i hagen sin., så barna kan leke og kose seg der. På morgenen tas frokosten med ut  de dagene det er sol og fint vær. De prøver å få inn noen små turer i nærområdet. Fottur og kansje til en strand. Den sistnevnte er meg og min lille familie, alle  her har ferie nå, men jeg  har fortsatt jobb i noen uker til. Har tatt på meg ekstra vakter,  for å få en fot innenfor i psykiatrien også. Dette fordi jeg prøver å ikke gå på veggen og kjede meg hjemme i flere uker, og gå de andre på nervene her hjemme.

Klart jeg synes det er kos å ha fri og ha late dager hjemme,, men jeg er den typen som blir sprø av å sitte hjemme så alt for lenge.

Min drøm for ferien er å kunne  kjenne at jeg lever og kunne føle meg fri.  Jeg drømmer om å kunne ta bilen min og spille musikk høyt og synge til. Jeg vil kjøre mange mil. Sitte i mine egne tanker.. jeg vil ankomme målet, der vennene mine venter og er glad for å se meg. Jeg vil ut å spise pizza og ta en kald carlsberg i sommer solen. Jeg vil ha fine samtaler med vennene mine om løst og fast.jeg vil sminke meg og bruke klærne jeg ikke får brukt ellers. Jeg vil føle meg fri, og danse til langt på natt. Jeg vil dra på shopping med venninner, spise jordbær på torvet, og se på alle menneskene som går forbi.

Det hadde vært så  hærlig å kunne dratt på stranden å sole seg med solfaktor 30 selvfølgelig., og bare kunne ha passet på seg selv og hatt barnefri. Jeg lukker øynene å drømmer om bål på stranden og solnedgang.,der noen spiller gitar og vi stemmer i. Jeg kunne ha tatt en lang helg i Lofoten, hm.... som jeg savner det stedet,... vakre Nord. Bekk stille hav, lukten av tang og tare og måkeskrik. Det må jeg vel kunne oppleve igjen snart. En lang helg i Lofoten sammen med venner som jeg ikke har sett siden 99.

Dette er min drøm for sommeren. Bare noen dager for meg selv. Her hjemme vil jeg gjøre alt for at sommeren skal bli bra for mine kjære.. Være  her hjemme og så dra på jobb så går jeg heller ikke de hjemme på nervene  med min kreativitet og fantasi. Da får jeg dempet min drøm littegrann mens jeg løper frem og tilbake i korridoren.,så de gamle kan få dekt sine  viktigste behov

.Det høres ikke så bra ut.. Jeg drømmer om å være fri og leve livet i en kort periode, mens de eldre på sykehjemmet får dekt sine viktigste behov....Som mat og drikke, søvn og toalett besøk.. Er de heldige så stikker det innom noen av deres kjære. For de som faktisk har noen. Vi er heldige som har så mange flinke og hjertegode  mennesker som kommer innom til oss., vi har musikk og dans, hattefest og grilling til sankthans, vi har julegrantenning og påske kos, vi har prest og dyrenes dag.. Det er mange dager det er lystig og velbehag.

Men mange sier at selv om de er mange,så er de likevel ensomme, og det er når kvelden kommer de sitter og tenker og trenger en hånd. 

Har fulgt med på litt politikk på tvn denne uken, der arbeidspartiet  vil få bedre eldreomsorg.... Igjen. Hm... . Det høres veldig fint ut, hvis de bare hadde holdt sine løfter. Men hva er god eldreomsorg? Hva er det de eldre trenger mest av alt? Da de har fått mat og drikke i magen. Vært på toalettene og fått sovet godt..? Jo de trenger å bli hørt. De trenger at vi kjenner dem og forstår deres sorg for alt de har mistet da de måtte ta steget å flytte inn til oss., sorgen de bærer på for å ha mistet sin verdighet og fysiske og kansje psykiske funksjon,  sorgen etter å ha mistet sin kone eller mann.

Alle minnene de sitter med fra da de var ung. Og alle vennene de har mistet. Angsten de har for å dø alene., eller å dø i det hele tatt. Det de trenger er oss som har tid til å holde de i hånden og trøste og lytte og å føle seg verdsatt og trygge. De trenger å få tid til å mestre det de selv ennå klarer, uten at vi overtar og kjører over for å rekke å legge alle til nattevakten kommer.. Er det eldreomsorg?? Å ha to personell på 10  pasienter eller fler? Der vi lukker døren og håper at pasienten ikke vil si noe mer. Fordi vi ikke har tid. For vi må røsje av gårde for å legge fler...Hvordan skal eldreomsorgen bli bedre da de trenger er tid.. Hvordan skal vi yte god eldreomsorg da vi er for få på jobb? Hadde kommunene fått mere penger til dette så hadde vi kunne gitt bedre omsorg og ivaretatt hver enkelt av de eldre bedre..og syke meldingene hadde blitt mindre blant oss som jobber med dette . Sjefen spørr om det er noe vi kan gjøre for å få det mere fleksibelt og lette byrden til oss og de eldre.. Klart hun vet.. Vi kan jo ikke endre på de eldre..  God sommer..

 

verdugeg er et avsnitt. Klikk her for å legge til din egen tekst og redigere meg. På denne plassen kan du fortelle din historie og la de besøkende få vite litt mer om deg.

 

Jeg er et avsnitt. Klikk her for å legge til din egen tekst og redigere meg. På denne plassen kan du fortelle din historie og la de besøkende få vite litt mer om deg.

En gullklump i sommernatten💖

Det var en gang en vakker liten svane som bodde langt inni skogen i et lite tjern. Her svømte hun rundt og speilet seg i vannet. Solen steg opp av vannet om morgenen og gikk ned oransje og vakker rød om kvelden. Når solen sto på sitt høyeste varmet solstrålene vannet og det reflekterte så det blinket som små diamanter på overflaten. Her kunne den lille svanen flyte rundt og høre på vinden suse i sivet og fuglene synge sin vakreste sang. Hun elsket virkelig hjemmet sitt.. Men hun følte seg så liten og alene. Familien hennes hadde reist sin vei da hun var liten. Hun var ikke den snille og flinke svanen de ønsket seg, så hun måtte finne ut av livet sitt selv.  Hun ser de andre dyrene i skogen så lystige og glade, alle har noen. De leker og de ler, de gir hverandre en klem og de forteller hverandre hvor fine og flinke de er.. Det er liv og latter. Den lille svanen speiler seg i vannet og lurer på hvorfor hun lever og hvorfor hun ikke har noen. Er hun så dum og stygg at ingen liker meg? Hvorfor er det ingen som ser meg? Ser meg, hvem jeg virkelig er? Hjertet mitt er rent og jeg er snill. Jeg ser alt det vakre og jeg gir av hele meg, hvis noen bare hadde latt meg tørre og vise hvem jeg er.  Det føles som om at hjertet mitt kommer til å eksplodere, det gjør så inderlig vondt å ikke bli elsket av noen. Dagene går, den lille svanen flyter i tjernet sitt så trist og sår. Hun ser små troll hoppe om kring. Alle dyrene i skogen har funnet sin make og nye små liv har kommet til. Svanen ser på de små, hun har et lite smil om munnen og tenker hvor søte og morsomme de er. Hun skulle så inderlig ønske at hun også hadde funnet en som kunne hatt henne kjær. Tenk om de sammen kunne hatt en familie her. Mens svanen  flyter rundt og aner fred og ingen fare, hører hun et svusj og flagrende fjær. En gjeng med kråker og måker lander i hennes tjern. De håner og ler, de hakker og forteller henne hvor stygg hun er. De flyr avgårde og lar henne ligge alene med blødende sår og sjel. Hun gråter, men tenker at det er bare slik det er. Hun fikk som fortjent for hun lever her. Hun hører vingespenn igjen, hun vet at hun ikke kan forsvare seg, hun har ingen stemme som høres likevel og hun klarer ikke forsvare seg da hun ikke vet, at hun er like verdifull som alle andre. Hun vil bare bli borte i fra denne jord. Den lille svanen har øynene igjen og bare venter på å få flere sår og stygge ord.  Hun kjenner varmen på hennes kinn og en myk mandig stemme spørre om hun vil bli min. Hun åpner øynene og der er han. Den vakreste av dem alle. En nydelig svane som vil ha henne som sin make. Han forteller henne hvor inderlig klok og vakker hun. Sammen svømmer de rundt og speiler seg i tjernet. Rundt dem svømmer seks små gull. De nydeligste små du kan tenke deg. Den lille svanen er så lykkelig. Hjertet hennes vil briste nå, men av glede for å endelig en familie hun også fikk. Dagene og nettene går, hun er så lykkelig, men sår.. Hun ser bort på familien sin. Så sovner hun stille inn, med et smil om munnen og et tåre rennende nedover hennes kinn som en gullklump  i sommernatten